Elektromotorer

Vårt mekaniske verksted leverer elektromotorer i alle størrelser, bremse motorer, EX motorer, gear motorer og frekvensomformere.

Vi  reparerer elektromotorer, gjør omatvikling av elektromotorer og utfører service på elektromotorer.

Sammen finner vi den løsningen som er mest optimal for ditt anlegg, sett ut fra en helhetlig betraktning.
Produktene herfra er spredt over hele verden, fra atomkraftverk i Sveits til skipsverft i Midt-Østen og Russland, industri og stålverk i Amerika, Europa og Østen. Fra båter på alle verdenshav til fryselagre i Norge finnes det elektromotorer og krankomponenter som er produsert her i Bøvågen av eller for Munck Crane AS siden 50-tallet.

Litt historikk om elektromotorer

Elektrisiteten har to store fordeler sammenlignet med andre energikilder. Den er lett å transportere og fleksibel. Elektrisitet kan føres over store avstander uten særlig energitap, og den kan lett og effektivt omformes til lys, varme og bevegelse. Dynamoer og generatorer omformer mekanisk energi til elektrisk energi. Elektromotorer omformer elektrisk energi til mekanisk energi.

Amerikaneren Frank J. Sprague (1857 - 1934) var en pioner i utvikling og bruk av likestrømsmotorer. Han installerte en likestrømsmotor (15 hk) i en vareheis i Boston i 1884. Elektriske heiser fikk raskt stor utbredelse. Personheisen var en forutsetning for å kunne bygge høyhus og skyskrapere.

1900 begynte elektromotorene å fortrenge turbiner og dampmaskiner som drivkraft i industrien. En elektromotor tok mindre plass enn en dampmaskin. Den lagde ikke damp og røyk, og var mer fleksibel. Elektromotoren kunne slås på og av etter behov. I stedet for å ha en motor som sørget for drivkraft til alle maskiner, valgte mange å anskaffe flere elektromotorer som kunne drive maskinene i en etasje eller grupper av maskiner. Krafttapet ble redusert, og akslinger og remmer kunne fjernes. Sikkerheten på arbeidsplassen ble bedret. (Elektromotorer)

Mer fleksibel produksjon med elektromotorer
En fabrikks kraftkilde avgjør fabrikkens maksimale størrelse og lokalisering. I Norge var direkte utnyttelse av vannkraft med vannhjul og turbiner dominerende sammenlignet med dampkraft. Når vannkraften ble utnyttet på stedet, måtte fabrikken bygges i nærheten av fossen, hvor det som regel var bratt og trangt. Råvarene måtte bringes til fabrikken i stedet for at kraften kunne bringes til fabrikken. Inne i fabrikken ble energien overført fra turbin via tannhjul, akslinger og remmer til maskinene i de enkelte etasjene. Krafttapet mellom turbin og brukssted var stort. I 1900 brukte industrien tre ganger så mye vannkraft som dampkraft.

Elektrisiteten førte med seg store endringer i utformingen av fabrikken. Elektrisk lys ga bedret belysning, bidro til renere luft og mindre risiko for branner i tekstilfabrikker og møller. Fabrikker som brukte elektromotorer som drivkraft, kunne anlegges der det var mest praktisk. Da Katfos Cellulosefabrikk i Drammenselva ble bygd i 1899, ble bygninger og maskiner planlagt for full elektrisk drift fra starten. Fabrikken ble ikke bygd ved fossefallet, men på en slette ovenfor i nærheten av jernbanelinjen. Dette sikret enkel og rasjonell transport av råvarer og ferdige produkter. Elektromotorer ble brukt overalt - i heiser, transportbånd, rensehus, syrehus, pappsal og vaskeri.
Det var ønsket om elektrisk lys som fikk byer og bygder til å bygge dyre elektrisitetsverk. I perioden etter 1905 var det likevel elektromotoren som fikk størst betydning i arbeidslivet. Små og store elektromotorer drev de mest tenkelige og utenkelige maskiner og apparater fra verkstedets dreiebenk, tannlegens bor, avisenes rotasjonspresser til elektriske symaskiner. I løpet av 1. verdenskrig overtok elektromotoren hovedrollen som drivkraft for maskinene i norsk industri.

Fra gruppedrift til enkeltdrift
Akers mek. værksted gikk over fra dampdrift til elektrisk drift i 1906. Dale fabrikker utenfor Bergen var det første veveri i landet som gikk over til enkeltdrift av maskinene. Siemens leverte i 1908 hundre elektromotorer til vevstolene og 13 større motorer til spinnemaskinene.

Større ytelse - mindre vekt på elektromotorer
I løpet av 100 år er elektromotorenes ytelse pr. vektenhet blitt stadig forbedret. Vekten på en elektromotor med en ytelse på 3,7 kW ble redusert med 40 prosent fra 1910 til 1930. Samtidig ble prisen på en slik motor mer enn halvert. Etter at det igjen kom fart i norsk økonomi etter krisen i 1920-årene og tidlig i 1930-årene, investerte bedriftene i ny teknologi. Salget av elektromotorer skjøt i været og fortsatte i tiåret etter 1945.
Elektromotorene langs denne veggen er alle produsert av Siemens. Motoren til venstre er fra 1907, med en ytelse på 3,7 kW. Motoren i midten er fra 1929, med en ytelse på 1,5 kW. Motoren til høyre er fra 1997, og ytelsen er 6,3 kW. Motoren fra 1997 er langt kraftigere enn motoren fra 1907, selv om den både i størrelse og vekt er atskillig mindre.

Elektroverktøy og elektromotorer
Gjennom 100 år har bruken av elektroverktøy gjort det langt lettere og mindre tidkrevende å utføre et uttall arbeidsoppgaver.

Elektroverktøy kom på markedet rundt 1900. Mobile elektriske boremaskiner ble brukt i industrien og under montering på bygg og anlegg. Etter hvert som det ble konstruert mindre elektromotorer med stor effekt, kunne størrelse og vekt reduseres. Elektriske boremaskiner ble bærbare. I årene før 2. verdenskrig anskaffet stadig flere yrkesgrupper elektriske håndboremaskiner. Det nye verktøyet sparte tid og krefter. Dessuten kunne håndverkere utføre oppdrag som tidligere ble overlatt til mekaniske verksteder med spesialiserte verktøymaskiner.
Utvikling av ekstrautstyr gjorde det også mulig å bruke elektroverktøy til saging og sliping. Utover i 1960-årene var elektroverktøy blitt så billig at hobbysnekkere kjøpte det til hjemmebruk. De siste tiårene har oppladbart elektroverktøy blitt nærmest enerådende. Det er ikke lenger nødvendig med noen lang ledning fra nærmeste kontakt.

Referanse: http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/stroem_lys/elmot.htm